Barracuda før Mustang
Plymouth Barracuda ble introdusert våren 1964 som en sporty fastback basert på Valiant. Den kom faktisk på markedet kort tid før Mustang, men hadde en annen posisjon og oppnådde ikke samme gjennomslag. Den enorme, buede bakruten er bilens tydeligste designkjennetegn.
Tidlige Barracuda-modeller var tilgjengelige med både sekssylindrede motorer og V8. De var snarere sportslige kompaktbiler enn kompromissløse muskelbiler, og nettopp derfor bør de ikke beskrives som om alle eksemplarer var HEMI-biler.
Barracuda finner sin egen stil
Andre Barracuda-generasjon fikk ny karosseriform og ble levert som fastback, hardtop og kabriolet. De sportslige utgavene ble gradvis viktigere. Modellen ble også brukt i dragracing, der spesialbygde konkurransebiler hadde langt mer ekstreme oppsett enn vanlige salgsmodeller.
Plymouth eksperimenterte med kombinasjonen av lett bil og stor motor, men den mest kjente Barracuda-epoken skulle først komme med den neste plattformen.
Road Runner: ytelse uten luksus
Plymouth Road Runner ble skapt med en enkel idé: en forholdsvis rimelig mellomklassecoupé som hadde de viktige delene for høy ytelse, men lite overflødig luksusutstyr. Navn, hornlyd og reklame var inspirert av tegneseriefiguren Road Runner.
Den første Road Runner fra 1968 hadde 383 V8 som en sentral standardmotor, og 426 HEMI kunne bestilles som kostbart alternativ. Det gjorde modellen til en motsetning til mer luksuspregede muskelbiler. På banen og dragracingstripen etablerte den et solid omdømme.
Road Runner ble skapt som en rimeligere muskelbil med sterk motor.
Fotokilde og lisens ↗GTX var en mer påkostet performance-variant i Plymouths B-body-program.
Fotokilde og lisens ↗GTX: en mer påkostet muskelbil
Plymouth GTX sto for en annen del av markedet enn Road Runner. Her kombinerte fabrikken sterk motorisering med flere komfort- og stilkomponenter. 440-motoren ble et viktig kjennetegn, mens 426 HEMI også var tilgjengelig i relevante modellår.
Begge modellrekkene illustrerer hvor fint oppdelt det amerikanske muskelbilmarkedet var: samme produsent kunne selge en relativt enkel «street machine» og en mer luksuriøs kraftcoupé nesten side om side.
E-body ’Cuda: Plymouths mest kjente pony car
I 1970 flyttet Barracuda til E-body-plattformen, i familie med Dodge Challenger. Den nye bilen var større og bredere enn de tidligere Valiant-baserte utgavene. ’Cuda var det sportslige navnet som ble brukt om ytelsesversjonene.
Motorvalgene inkluderte flere V8-varianter, og på toppen sto 426 HEMI. AAR ’Cuda var en egen modell med 340 Six Barrel og en tilknytning til Trans-Am-programmet. Selv om den racingrelaterte betegnelsen hadde stor betydning, var gatebilen ikke identisk med racerbilene.
Superbird: NASCAR på offentlig vei
1970 Plymouth Superbird var en aerodynamisk spesialmodell med lang front og høy bakvinge, utviklet for å gjøre Plymouth konkurransedyktig på store NASCAR-ovaler. Den brukte Road Runner-familien som teknisk utgangspunkt, men var visuelt og funksjonelt svært annerledes.
Superbird må forstås som en homologeringsbil: gateversjonen eksisterte for å støtte et racingprogram. Det forklarer det ekstreme karosseriet langt bedre enn en forklaring som kun handler om stil eller ekstra stor motor.
Utslippskrav og slutten på en epoke
Duster 340 representerte en rimeligere og lettere måte å få V8-ytelse på. Samtidig endret amerikanske forsikringspremier, drivstoffpriser og avgasskrav bilmarkedet. De sterkeste utgavene forsvant i løpet av få modellår.
E-body Barracuda ble avsluttet etter 1974, mens Plymouth-merket fortsatte med andre biltyper i flere tiår. Merkets klassiske muskelbiler har senere fått stor status blant samlere, men originalitet og produksjonsdokumentasjon er spesielt viktig når man vurderer de sjeldneste modellene.
AAR Cuda ble knyttet til Trans-Am og hadde en særskilt 340 Six Barrel V8.
Fotokilde og lisens ↗Cuda 440-6 viste hva E-body-plattformen kunne tilby av stor V8-ytelse.
Fotokilde og lisens ↗Superbird fikk lang aerodynamisk front og høy bakvinge til NASCAR.
Fotokilde og lisens ↗Duster 340 kombinerte mindre karosseri med en sportslig small-block V8.
Fotokilde og lisens ↗KILDER OG FOTO
Historien er basert på produsentkilder og historiske dokumenter. Modellbilder vises direkte i de relevante kapitlene med individuell forklaring. Under hvert bilde finnes lenke til originalfil, opphavsperson og lisens på Wikimedia Commons.
- Mopar: Selskapets offisielle historie ↗
- Dodge: Black Ghost – Dodge og Plymouth i 1970 ↗
- DodgeGarage: 1968 Road Runner med 426 HEMI ↗
- DodgeGarage: Plymouth Duster 340 og racinghistorien ↗
- Classic Industries: Barracuda 1964–1974, modellhistorie ↗
Bilder fra Wikimedia Commons mellomlagres lokalt på webhotellet ved første visning. Originalkilder, fotograf og lisens oppgis fortsatt. Dersom et bilde ikke kan hentes, vises en nøytral reserveillustrasjon. © Biltreff & Foto – redaksjonell tekst.